Sofies verden er skrevet av Jostein Gaarder. Den har et litt filosofisk preg over seg, og handler om den unge jenten Sofie som gjennom filosofi og undervisning reiser tilbake i tid.
I utdraget fra Sofies verden blir vi presantert for en virkelighet i en tid langt, langt tilbake. Vi blir forklart ulike tidsepoker, men akkurat i dette utdraget er romantikken hovedtema. Vi får høre om spesielle sært
særtrekk ved romantikken og vi blir også fortalt om de to ulike hovedtypene av romantikk, nasjonalromantikk og universalromantikk. Den første, den såkalte nasjonalromantikken, var i hovedsak opptatt av "folkets" språk, "folkets" historie og i det hele tatt den "folkelige" kultur. Alt ble betraktet som en levende organisme av nasjonalromantikkerne. Mennesker, dyr, ja til og med naturen ble betrakte
ble betraktet som en, stor, levende organsime.
Universalromantikkerne var litt mer, ja, universale. Disse romantikkerene så på verden med et mer helhetelig preg. De var opptatt av naturen, verdenssjelen og det kunstneriske geniet. Denne formen for romantikk blomstret først og fremst opp på begeynnelsen av 1800-tallet. Spesielt var dette for byen Jena.
Teksten viser oss også et mer helhetlig preg av romantikken. Vi blir presantert for ulike komponister, blant annet Beethoven som var typisk for de romantiske komponistene. Romantikken var først og fremst et byfenomen, og noe som hovedsakelig blomstret opp i byer.
De typiske "romantikerne" var unge menn og en stor del av dem var studenter. De hadde en utpreget "anti-borgerlig" livsstil og statsmakten og person er som tjente den, ble ofte omtalt som "spissborgerne" eller rett og slett "fienden." Ikke så ulikt den amerikanske hippie-bevegelsen som blomstret opp omtrent 150 år etterpå. Den første romantikken blir ofte omtalt som Europas første ungdomsopprør.
I rommantikken ble det fritt-fram for enkeltindividets å lage sin egene fortolkinger av tilværelsen, og dette førte til att individs-dyrkelse ble nesten umhemmet. Og kunstnerisk geni ble meget populære, et eksempel på disse er: Beethoven, Beetovens musikk utrykker sine egne følelser og lengsler, han kunne lage det han selv ville istedenfor som Bach og Händel som komponerte til ære for Gud.
